Å ikke følge én lovskole (madhab) er den farligste innovasjonen (bid’ah) i vår tid!

In the name of God, the Most Gracious, the Most Merciful.

Dette er en fritt oversatt oppsummering av Al-La Madhhabiyya som inkluderer (1) motargumentene, (2) motargumentene av disse, og (3) argumentene for å følge en madhab. Denne boken ble skrevet som svar på et hefte som inneholdt argumenter mot å følge en madhab. Shaykh Mohamed Said Ramadan Al-Bouti (rahimahu Allah) har analysert og tilbakevist dette heftet side for side. Jeg vil gjerne begynne denne oppsummeringen slik Shaykh Mohamed Said Ramadan Al-Bouti (rahimahu Allah) begynner sin bok – oversetteren.

(Fra her begynner ordene til Shaykh Ramadan al-Bouti):

Forord av Shaykh Ramadan al-Bouti

Alhamdulillah for alle de (uendelige) nådene som Allah ﷻ har gitt. Fred og velsignelser være over profeten Muhammad ﷺ, hans familie, hans følgesvenner og hans slektninger. O Allah, jeg søker tilflukt hos Deg så jeg, i konteksten av det jeg har lært og underviser andre, ikke faller i egoets hender. Jeg søker tilflukt hos Deg så jeg kan skrive dette uten at mine personlige følelser og interesser overtar, og at mine følelser og Shaytaan ikke får meg til å gjøre feil. O Allah, gi våre muslimske brødre og oss den veiledningen som vil få fordommer og hat og hvisker i oss til å forsvinne. Vi ber Deg om den oppriktighet (ikhlas), så vi kan gjøre våre handlinger og atferd kun for Din tilfredshet. O Allah, Du er den eneste eieren av godhet og medfølelse.

En ting som er sikkert er at vi diskuterer saker som egentlig ikke har stor betydning. Både muslimer fra fortiden og dagens muslimer vet uten tvil at folk er delt opp i mujtahids (uavhengige lærde) og muqallids (deres tilhengere). Muqalliden følger mujtahiden. Det er muqallidens rett å følge én mujtahid for livet eller å endre ham – når han ønsker – og dermed følge en annen mujtahid. Enhver fornuftig person vet at hvis alle mennesker visste hvordan de skulle forstå og anvende Allahs ﷻ ord og profetens ﷺ ord, ville ikke Allah ﷻ si:

Så spør de som har kunnskap, hvis du ikke vet.” Surah al-Nahl, 16-43.

1. Madhab-spørsmål det ikke er uenighet om

For ikke å kaste bort tid og skape forvirring, vil vi først ta for oss spørsmålene det ikke er uenighet om.

1. Det er ikke en forpliktelse å følge én madhab for alltid; du kan endre den hvis du ønsker.
2. For den som har nådd nivået av ijtihaad* (angående en sak) er det haraam å følge meningen til madhab-imamen hvis han har kommet til en annen konklusjon.
3. Alle fire madhahib er på den rette veien. Så uansett hvilken madhab du følger, er du på den rette veien. Det er ikke riktig å tro at de andre madhabene er feil.

[Ijtihaad er å være i stand til å trekke ut dommer fra Koranen og Hadith selvstendig.]

2. Hva betyr det å følge (taqleed) en madhab?

En muslim bør kun leve i henhold til Shari’a regler. Det er ikke slik at vi følger en imam på grunn av hvem han er, men fordi denne imamen kjenner Shari’a og gir dommer i samsvar med Shari’a. Taqleed er å følge noen uten å kjenne bevisene. Vi kan skille mellom 3 typer mennesker:

• Først: en som er mujtahid (selvstendig tolk); han følger sitt eget ijtihad (tolkningsarbeid).
• For det andre: en som er muqallid; han følger en lærde. Dette kalles taqleed.
• For det tredje: en som ikke har nådd nivået av ijtihad, men kjenner bevisene, kan finne dem, kan verifisere dem og kan gjøre tarjeeh (et valg). Innen det feltet han har spesialisert seg i, er han en mujtahid og i andre felt er han en muqallid. Det finnes tusenvis av bøker og kilder som støtter dette.

 

3. Tilbakevisning av muslimer som ikke ønsker å følge en rettsskole

Den første innvendingen mot rettsskolene

Islam er en lett religion, som består av noen få regler (ahkaam), som enhver muslim lett kan forstå. Så det er ikke nødvendig å gjøre taqleed til en imam eller en mujtahid. Du trenger ikke noe annet enn Muwatta, Bukhari, Muslim, Sunnan Abu Dawud, Jami` at-Tirmidhi og Sunan An-Nasa’i.”

Refutasjonen av det første argumentet

Hvis det de påstår var sant, ville ikke bøkene med hadith og musnad vært fylt med dommer som forklarer de daglige tingene i en muslims liv. For det første, ville ikke Profeten ﷺ ha måttet stå på bena i lange perioder med å forklare dommene til sine studenter. For det andre, ville ikke Profeten ﷺ ha sendt Khalid ibn Walid til Najran, Ali ibn Abu Talib, Abu Musa al-Ashaari og Muadh ibn Jabal til Yemen, og Uthman ibn Abu-al-Aas (radi Allahu anhum) til Sakif for å lære dommene og hva som er haram og halal. Hva er forskjellen mellom de 4 madhabene og madhabene til de ovennevnte (radi Allahu anhum)? Lederne av begge gruppene er fromme og er fra Sahaba og Tabi’in.

Det er en enighet blant lærde om at disse folkene (følgere som ble sendt til forskjellige regioner) først konsulterte Qur’an og Sunnah. Når de ikke fant det de lette etter i dem, gjorde de ijtihad (forskning basert på egen forståelse). Dessuten godkjente Profeten ﷺ dette. Dette finnes i forskjellige hadith-bøker. Så tro er ikke noe så enkelt som hevdet. Gi Sahih al-Bukhari og Muslim til (de fleste) muslimer og be dem trekke ut dommene (ahkaam) av deres tro, og så se hva uvitenhet, inkompetanse og å gjøre en lek av tro medfører.

Jeg utfordrer de som fremmer propagandaen om madhab-løshet til å utlede dommer fra Qur’an og Sunnah uten å bli svimmel. Både Imam Ibn al-Qayyim, Imam Ibn Taymiyyah, samt mange andre ulema og imamer har sagt at det ikke er nok å ha bøker med hadith for å gi en solid fatwa. I tillegg må man nå nivået av å kunne utlede dommer fra hadith, være etterforsker og ha god innsikt. De som ikke er på dette nivået må adlyde Allah – den Høyeste – i verset:

”Spør derfor de som har kunnskap, hvis du ikke vet” Surah al-Nahl, 16-43. Å stole kun på hadith-bøker gjør ikke en muqallid til en mujtahid!

Det andre argumentet mot lovskolene

“Islam er å følge Qur’an og Sunnah og ikke Imamen til de fire madhabene, fordi Qur’an og Sunnah er masoom (feilfrie) mens Imamen ikke er det.”

Refutasjonen av det andre argumentet

Svaret på dette avhenger av hvem det blir sagt til:

1. Hvis dette blir sagt til noen som kan trekke ut dommer fra Qur’an, Sunnah og qiyaas (analogi) uten å konsultere en imam eller mufti; så er de rett. Fordi det er ingen grunn til å følge en mujtahid hvis du kan gjøre ijtihad selv.

2. Men, hvis dette blir sagt til en tilfeldig person som ikke har nådd nivået av ijtihad, som ikke forstår bevis og som ikke har kapasitet til å trekke ut juridiske dommer, da er dette noe veldig merkelig og noe ubegripelig.

Det som er uten feil i Qur’an er det som Allah ﷻ har til hensikt. Det som er uten feil i Sunnah er det som Profeten ﷺ har til hensikt. Men det er utenkelig at det som folk forstår fra Qur’an og Sunnah er uten feil. Så dette er en viktig skillelinje. Hvis det var tilfelle at enhver tilfeldig person kunne gjøre ijtihad uten feil, ville folk ikke vært delt inn i lekfolk, lærde, muqallid og mujtahid til denne dag (som bekreftet i Surah al-Nahl Vers 42 hvor Allah gjør en skillelinje mellom folk med kunnskap og folk uten kunnskap).

Det tredje argumentet mot lovskolene

“Madhabene er en innovasjon, fordi de først kom til syne i det tredje århundre. Er folkene før madhabene da på villspor?”

Refutasjonen av det tredje argumentet

Dette er et veldig merkelig argument. Ikke alle følgesvenner var personer som kunne gi en fatwa, og derfor fulgte de personer (følgesvenner) som kunne.

• Følgerne i Mekka fulgte Abdullah Ibn Abbas og hans venner.
• Følgerne i Irak fulgte Abdullah Ibn Masud og hans venner.
• Følgerne i Medina fulgte Zayd ibn Thabit og hans venner (Radi Allahu `anhum).

Hva er forskjellen mellom å følge disse følgesvennene i deres ijtihad eller å følge imamen til madhabene? Er det å følge de 4 madhabene en bid’ah (innovasjon) og å følge de nevnte følgesvennene (da) ikke en bid’ah? Hvilken type bid’ah hadde imamene til de 4 madhabene som vi burde advare folk om? Hva gjorde de annerledes enn de fromme forgjengerne, som var deres lærere? Det eneste nye var at de samlet og kategoriserte (i bøker) Sunnah og Fiqh (jurisprudens). I tillegg utviklet de et system/metode for å kunne utlede juridiske dommer fra islamske kilder. Dette har bare hatt fordeler. Det faktum at disse madhabene har eksistert så lenge og at bøkene deres er så vidt spredt viser at i hver tid har disse madhabene blitt forsvart av lærde. Så dette er det som skiller disse 4 madhabene fra de andre madhabene. Så; Hvilke innovasjoner og/eller feil har disse madhabene, som har millioner av tilhengere? Hva er en innovasjon og har ingen opprinnelse i religionen (til tross for alle disse grunnene), er å si at madhabene er haram. En person med litt kunnskap og som ønsker å leve troen til Allah ﷻ med ikhlaas, vil ikke gjøre slike uttalelser. Det er en enighet blant lærde om at en forsker som kan si med sikkerhet at han har konsultert alle kildene, forstått dem og kan gjøre en vurdering han tror på, ikke trenger å følge en lærde (angående emnet han har forsket på). Men det er viktig å påpeke at dette ikke gjelder for alle og disse ordene er ikke ment for alle. Ordene er rettet mot folk som har (nesten) nådd nivået av ijtihad. Å vite de følgende vitenskapene er essensielt: Quran, Sunnah, Ijma, Aql (intelligens), Qiyaas, Usul al-Fiqh, språk (arabisk) og Nahw (grammatikk) og også å kjenne Naasihk og Mansukh Quran-versene og også å kjenne de forskjellige hadith-begrepene.

Det fjerde argumentet mot lovskolene

“Det finnes ingen bevis for at du vil bli spurt i graven om hvilken madhab du fulgte.”

Refutasjonen av det fjerde argumentet

Noen som sier noe slikt tenker at spørsmålene fra de to englene i graven er et mål på forpliktelsene til folk. Hvis det var slik, ville bare spørsmålene som stilles i graven være forpliktelser for folk i denne verden og alt som ikke blir spurt i graven ville ikke ha noe å gjøre med forpliktelsene til folk eller Sharia! Jeg husker ikke i hvilken islamisk aqeedah (tro) bok det finnes bevis for at englene i graven vil stille spørsmål om: gjeld, urettferdige handlinger, om man skal lære ahlaak (etikk) til barn, tiden som ble brukt på spill, moro og nytteløse ting. Jeg vil si, som de kjære muslimske lærde gjør: det som er en forpliktelse for muslimene i denne verden er mye bredere og mer omfattende enn hva englene vil spørre i graven.

Det femte argumentet mot lovskolene

“Hvis det er en madhab, er det madhaben til vår Profet Muhammad ﷺ og etter det madhabene til de fire rettledede kalifene.”

Refutasjonen av det femte argumentet

Det ser ut til at folk som hevder dette tror at imamene til madhabene har brukt noe annet enn Qur’an og Sunnah i deres ijtihad og at madhabene til disse imamene er en annen madhab enn den til Profeten ﷺ og som om madhabene til imamene er en motstander av madhaben til Profeten ﷺ. Disse 4 madhabene er ikke en hindring, men snarere et skritt mot veiledningen av Profeten ﷺ. Selv om ijtihad til madhabene er feil, gjør de ikke dette for å gå imot Profeten ﷺ. Hvordan kan dette gi mening, siden de peker på Profeten ﷺ som kilde og prøver å forstå ham så godt som mulig?

Det sjette argumentet mot lovskolene

“Det faktum at mange mennesker følger en madhab betyr ikke at det er tillatt. Allah ﷻ sier: ‘Og hvis du adlyder de fleste av dem på jorden, vil de lede deg bort fra Allahs vei.’ (Surah al-An’am (6), 116)”

Refutasjonen av det sjette argumentet

Det er sant at i noen vers og hadith finnes det slike utsagn. Men på den annen side finnes det mutawatir hadith som sier at en muslim ikke bør vende seg bort fra den større gruppen. En lærd er en som ser den dype betydningen av vers og hadith og kan sammenstille tekster som ser ut til å motsi hverandre.

Vers som de i Surah al-An’am er ment for hele menneskeheten. Tross alt er de fleste mennesker i verden ikke muslimer, og derfor bør vi ikke adlyde dem.

Fortellingene som sier at vi bør følge den største gruppen gjelder for muslimer, det vil si den største gruppen blant muslimene. Den største gruppen blant muslimene har åpenbart vært de som følger en madhab i århundrer.

4. Det er ingen flukt fra å tilhøre en lovskole og det er en enighet om dette

Taqleed er å følge noen uten å kjenne bevisene. Men hva er bevisene for dette? Først og fremst er det Allah – den Høyeste – sine ord der Han sier:
‘Og hvis du ikke vet, så spør folkene med kunnskap.’ Det er en enighet blant lærde om at dette verset støtter taqleed. De fleste Usul-lærde har sagt at dette verset bekrefter at en legmann kan følge en mujtahid. Et annet vers som også bekrefter dette, er følgende:
‘Og troende bør ikke alle dra ut sammen. Fra hver gruppe av dem bør kun en gruppe dra ut, så de (som blir igjen) kan få innsikt i religionen og undervise sitt folk når de vender tilbake til dem, og at de må beskytte seg.’ (Surah at-Tawba (9), 122). I dette, befaler Allah – den Høyeste – muslimer å ikke føre krig sammen, men at en gruppe bør bli igjen så de kan lære hva som er haram og halal og deretter undervise folkene når de vender tilbake. For det andre, er det en enighet blant lærde om at kunnskapsnivået til følgesvennene av Profeten ﷺ varierte. Følgesvennene var ikke alle kvalifiserte til å gi en fatwa (juridisk avgjørelse) og de ble ikke alle spurt om religiøse spørsmål. Hvis en følgesvenn svarte på et spørsmål, var han ikke forpliktet til å gi bevisene. Ingen klaget over dette og her er det også en enighet. Profeten ﷺ sendte folk med kunnskap til forskjellige steder slik at de kunne fortsette å lære religionen. De brukte Qur’an, Sunnah og deres egen ijtihad. Det er blitt overlevert på forskjellige måter (mutawatir) at følgesvennene ga avgjørelser om loven, men ikke tvang legmenn til å kunne gi sine egne avgjørelser. De mest kjente mujtahidene under følgesvennens tid var:

• De 4 kalifene
• Abdullah ibn Mas’ud
• Zayd ibn Thabit
• Abu Musa al-Asha’ari
• Mu’adh ibn Jabal
• Ubay ibn Ka’b (Radi Allahu anhum)

De som fulgte fatwaene og meningene til disse personene er for mange til å nevne! For det tredje; hvis en person kommer over en hadith, er det to veier han kan ta.

1. Han kan ignorere hadithen og ikke gjøre noe med den, men dette er mot enigheten blant lærde.
2. Eller han kan anvende hadithen i sitt liv ved enten å konsultere alle kildene og bevisene og hvis han forstår det, handle etter det eller gjøre taqleed.

Den første (konsultere kilder) er umulig. Dette ville føre til at folk forlater jobbene sine, sine evner og livene sine. Så vi kan konkludere med at å fjerne taqleed fra våre liv er noe veldig vanskelig og farlig. Lærde er forpliktet til å følge bevisene fra Qur’an og Sunnah, og på samme måte er legmenn forpliktet til å følge fatwaene og avgjørelsene til lærde.

5. Å følge en madhab som en muqallid er ikke ulovlig eller haram

Enhver som tror at avgjørelsene fra madhabene er like med lovene til Allah ﷻ gjør en synd. Enhver som tror at man må holde seg til en madhab for alltid gjør en feil. På den annen side, hvis noen tror at man må endre madhab hver dag eller hvert øyeblikk, er dette også feil. Allah ﷻ har kun befalt oss å spørre de som besitter kunnskap. Verken har Allah ﷻ befalt oss å kontinuerlig endre de som besitter kunnskap (imamene), eller har Han forbudt oss å endre dem.

6. Kan de fire lovskolene kombineres?

Noen sier:
“Folk bør ikke være fornøyde med å følge 1 mujtahid imam, men kombinere de 4 madhabene.”

Til dette sier vi følgende: Det finnes forskjellige resitasjonsstiler (Qira’at) fra Profeten ﷺ som er overlevert (mutawatir). De som ikke kan gjøre ijtihad velger en av stilene og resiterer på denne måten. På samme måte velger folk som ikke kan gjøre ijtihad en av de 4 madhabene når det gjelder fiqh. Er det noen som undrer på om det er haram å velge 1 recitasjonsstil og dermed måtte resitere i en annen stil hver gang? Hva er forskjellen mellom å følge en imam av qira’at eller en imam av fiqh? Hvorfor bør folk som følger 1 madhab i fiqh ta fra alle 4 madhabene, mens den som resiterer etter en stil ikke tar fra de andre stilene?

De vil sikkert si at det er umulig for en person å mestre alle stiler. Vi sier til slike personer: Dette gjelder også for madhabene (lovskolene)! De kan ikke undersøke alle avgjørelser og bevis fra alle madhabene! Hvorfor skal én ha en unnskyldning og ikke den andre? Hverken på tiden til Følgesvennene, eller på tiden til Tabi’un (følgere av Følgesvennene), eller på tiden til de fire Imamene, eller etter dem, har folk hevdet at man skal endre Imamene eller Muftiene kontinuerlig.

Vi har imidlertid lært det motsatte:

• Vi vet at kalifene valgte imamer som var de eneste som kunne gi fatwaer, og folk ble dirigert til å følge dem.
• For eksempel var det en tid i Mekkah hvor bare Ata ibn Abi Rabah & Mujahid (Radi Allahu `anhum) var autorisert til å gi en fatwa.
• Mekkanerne fulgte disse to lærde i lang tid, og ingen sa at dette var en dårlig ting.
• Det var også folk som for eksempel bare sendte sine spørsmål til Abdullah ibn Masud (Radi Allahu ‘anhu).
• Biografibøkene er fulle av lærde som fulgte en madhab, og ingen av dem trodde at man burde endre madhaber kontinuerlig.

 

7. Når bør en madhab ikke følges?

Det er to situasjoner hvor man ikke bør følge sin egen madhab og de er som følger. Først: Noen som har konsultert alle kildene om et emne, forstår dem og vet hvordan man skal avgi en dom fra dem, bør da følge sin egen ijtihad om det emnet.

For det andre: Hvis noen finner en hadith som strider mot meningene til en madhab og han forstår det og er sikker på at hadithen er sahih (pålitelig) og er sikker på at den hadithen er bevis for hans avgjørelse, bør han da forlate taqleed angående det emnet. Dette er det de fire imamene klargjorde for sine studenter og venner. De sa:
“Hvis en hadith strider mot min mening, så følg hadithen.”

(Men merk:) Hadithen som du mener strider mot en lovskole, er kanskje ikke slik du tror.

1. For det første må man være 100% sikker på at denne hadithen ikke er kjent av den aktuelle imamen. Dette er bare mulig ved å studere alle bøkene til madhaben grundig. De som kan gjøre dette er få, og dette er absolutt noe vanskelig.
2. For det andre er det mange grunner til at en mujtahid imam ikke handlet i samsvar med en hadith. Ifølge Ibn Taymiyyah (rahimahu Allah) er det 10 grunner til dette. Disse finnes i hans bok Raf’ al-Malam ‘an al-A’immat al-A’lam.

 

Avsluttende ord

Hva ville skje med oss hvis vi sluttet å stille spørsmål om helse til leger? Hvis vi sluttet å tro på og følge leger? Hva ville skje? Vi ville absolutt være i kaos og torturere oss selv i vår entusiasme for å bli lege. En person som ikke er spesialist innen et område, blander seg ikke inn i dette områdets saker. Dette er noe til og med et lite barn vet. Men hvorfor gjelder ikke denne regelen innen religion, haram og halal (forbudt og tillatt)?

Det samme som ville skje hvis alle skulle interessere seg for verdslige saker som krever spesialister, ville også skje hvis alle skulle interessere seg for å ta avgjørelser fra kilder (dvs. fra Qur’an og Sunnah). Vårt solide byggverk av fiqh (islamske lover og praktiske regler) ville da bli et vrak og dets rester ville bli spredt. Dette er resultatet av sta og merkelige personer. Det er en enkel måte, og det er å ta en bok om madhabene angående bønn, faste, zakah og livets saker og lese den (med hjelp av en pålitelig lærer).

Akkurat som Følgesvennene og deres følgere ikke ba om bevis, gjør ikke vi det heller.

O kjære leser, hvis du også er fri fra egoisme, nafs (ego), partiskhet og er en person med beskjedenhet og fornuft, da vil du forstå at det jeg har fortalt deg er sannheten. Men hvis du har mistet deg selv i sjøen av egoisme og selvopptatthet, da er dette bare ord uten mening, og det er vanskelig å redde deg fra denne sjøen. Den eneste frelsen er å be Allah ﷻ om oppriktighet for å forstå Hans Shari’ah. Å gi flere beviser for å bevise at det er tillatt å følge en madhab ville ikke tilføre mye. Fordi ditt problem er ikke at du ikke vet, men at du er partisk.

Jeg har forklart at muslimer fra tiden til Følgesvennene til nå har vært enige om at en madhab bør følges. De fleste som hevder at det er haram å følge en madhab kan ikke engang resitere 3 vers fra Qur’an korrekt og vil gjøre mange feil.

O Muslim, så følg veien til det store flertallet av muslimer gjennom tidene. Hold deg unna unyttig snakk og ekstremisme, for dette er begynnelsen på alle problemer.

Vår siste du’a er; Al-hamdu lillahi rabbil ‘alamin (All lovprisning tilkommer Allah, verdens Herre).

(Her ender ordene til Shaykh Ramadan al-Bouti)